
På lørdag åpnet en ny utstilling på Nasjonalmuseet for arkitektur. Jan Pappelbaum er utdannet arkitekt, men har kun jobbet med scenografi for ulike eksperimentelle teaterscener siden har var ferdigutdannet på midten av 1990-tallet. Pappelbaum er naturligvis opptatt av scenen som rom rent arkitekturmessig, og problemstillingene dreier seg om å skape scenerom som tar publikum med inn i teaterstykket, og som på best mulig fremhever skuespillerne og stykkets forløp. I flere av teaterene Pappelbaum har arbeidet på har han hatt med enorme scenerom å og eksprimentelle medarbeideret å gjøre. Å være scenograf virker som et utrolig spennende og mangespektret yrke!Selve utstillingspavillionen på museet er totalt forandret fra sist jeg så den, da jeg jobbet med Sverre Fehn-utstillingen. De store lyse vindusflatene er dekket til med svart lerret, og når man trer inn i dette mørke, mystiske utstillingsrommet møtes man med både lyd og film fra flere store og små skjermer. Jeg blir dratt inn i teaterets drømmeaktige verden...
På søndag var jeg på omvisning (på tysk!) med Jan Pappelbaum og prosjektlederen Anne Marit Lunde (som oversatte) hva Pappelbaum på en inspirerende og sympatisk måte fortalte om arbeidet sitt. Pappelbaum var født i Dresden og vokst opp i Leipzig, og har studert til arkitekt på Bauhaus-skolen i Weimar. Før Jernteppet falt lærte man russisk som andrespråk, det er derfor ikke så rart at mange østtyskere ikke har tilstrekkelig engelskkunnskaper.
Pappelbaum er opptatt av stemninger og folks strømninger og veier i byrom, og i den andre delen av museet vises video og foto som kan ses på som en del av Pappelbaums skissebok .
Byggmester Solnes
Et dukkehjem
Jeg anbefaler å ta turen innom denne utstillingen, helst på en omvisning - kanskje er jeg guide!

0 kommentarer:
Legg inn en kommentar